Appelsinkjeksene

Noen ganger kan det på en måte være godt å savne noen, for da blir ting enda bedre når man ses igjen. Men den tiden når personen du trenger ikke er der, den er det værste. Og hva hvis du vet at dere ikke ses igjen?? Da er det rett og slett et savn man må lære seg å leve med. Og det er ikke enkelt. Det er vondt og det tar tid. 

Når man kjenner et stort savn til en person så er det ingenting en ønsker mer enn at akkurat denne personen skal komme å fylle opp dette tomrommet. Noen ganger kan savnet bli så stort at man kan bli sint, gråte og i noen tilfeller velger enkelte å stenge seg inne fra omverdenen. 

Det hender desverre at noen opplever ett slikt stort savn. For eksempel etter et samlivsbrudd eller dødsfall. Da vil jeg bare få sagt at jeg syns det skal være lov å være trist og usosial for en periode. Jeg tror faktisk det er viktig å få ut litt av frustrasjonen, tårene, leve på favoritt iskremen og virkelig synes ordentlig synd på seg selv i noen dager! Men så er det viktig å komme seg ut blant folk! Alt blir mye lettere om man holder seg i aktivitet og på denne måten får tankene over på noe annet. Da ser man lettere gleden i andre ting og kommer fortere over sorgen og savnet.

Og heldigvis for dagens teknologi sier jeg bare! Jeg aner ikke hvor mange ganger en telefonsamtale eller en tekstmelding fra eller til en jeg er glad i har virkelig gjort savnet lettere å bære. Dessuten gir det en god følelse å høre at noen andre savner meg tilbake. 

Savner du noen akkurat nå? La dem få vite det da vel =) 

Sjansen for at denne personen savner deg også, er stor.

(Hanne)